
Loading…

Illustrasjonsbilde
Larvik kommune tar årlig imot over 400 studenter i praksis - og seks av ti ledere i helsesektoren rekrutterer direkte derfra. Det er kommunens viktigste verktøy mot bemanningskrisen. Nå må det behandles deretter.
Det er et tall som fortjener å synke inn: 97 prosent. Så mange av elevene og studentene som har vært i praksis hos Larvik kommune, sier at veilederen var tilgjengelig. 98 prosent vil anbefale plassen videre. Det er tall de fleste hoteller ville drept for å ha på Tripadvisor.
Men dette handler ikke om gjestfrihet. Det handler om noe langt viktigere - hvordan en kommune midt i en varslet bemanningskrise faktisk gjør noe konkret for å løse den.
Jeg har skrevet før om den eldrebølgen som treffer Larvik. 70 prosent flere over 80 år innen 2040. En halv milliard til Martineåsen. Seks måneders ventetid for ergo- og fysioterapi allerede i dag. Alt dette krever folk - folk med rett utdanning, rett erfaring og vilje til å bli.
Og det er her praksistallene blir interessante. Over 425 praksisforløp i 2025 alene. Studenter fra Thor Heyerdahl videregående, fra USN, fra NTNU. Og nesten 60 prosent av lederne i helse og mestring oppgir at de har ansatt folk direkte fra praksis det siste året.
La meg gjenta det. Seks av ti ledere har hentet vikarer eller faste ansatte rett fra gulvet der de sto som studenter uken før. Det er ikke et hyggelig biprodukt av en ordning. Det er en pipeline.
Hun har rett. Å fordele hundrevis av studenter på sykehjem og tjenester er logistikk i stort format. Men det er et puslespill som gir bilde. Over 166 ansatte har tatt veilederutdanning siden 2022. Det betyr at kommunen ikke bare tar imot studenter - den investerer i dem som tar imot.
Det er den avgjørende forskjellen mellom praksis som pliktløp og praksis som strategi.
Her må jeg dempe min egen entusiasme. For gode tall i dag er ingen garanti for i morgen. Behovene vokser raskere enn utdanningene leverer. Og konkurransen om helsefolk er brutal - ikke bare mellom kommuner, men mellom sektorer.
Det rimelige motpunktet er dette: en god opplevelse i praksis betyr ikke at alle blir. Studenter som trives på Tjølling sykehjem kan ende opp i Oslo, Bergen eller i privat sektor. Trivsel alene er ikke nok til å holde folk i Larvik.
Det er sant. Men det er også sant at ingen blir på en arbeidsplass der de aldri trives. Trivsel er ikke hele svaret - men det er gulvet. Og Larviks tall viser at gulvet er solid.
Det Larvik bør gjøre nå, er å behandle dette som det det er: kommunens viktigste rekrutteringsverktøy for helsesektoren. Ikke et prosjekt. Ikke en ordning som lever på velvilje fra avdelingsledere. Men en strategisk satsing med plass i budsjettet, med mål for antall som går fra praksis til jobb, og med systematisk oppfølging av dem som velger å bli.
Pia Kristiansen fra Sandefjord er midt i åtte ukers praksis på Tjølling. Hun sier hun er åpen for at veien kan føre tilbake til Larvik. Det er opp til kommunen å sørge for at den veien faktisk finnes - med lønn, vilkår og fagmiljø som gjør det verdt å ta den.
Larvik har bygget noe som virker. Nå gjenstår det å beskytte det - ikke med festtaler, men med kroner og kontrakter.
Nora Wang Bergli